OOP

Endelig har vi begynt å studere Objektorientert programmering (OOP). I dag støtter nesten alle moderne (og til og med ikke så moderne) programmeringsspråk OOP i en viss grad.

Men hva er OOP?

OOP er et programmeringsparadigme der vi arbeider med objekter. Vi bruker objekter av klasser, klassemetoder og deres egenskaper for å bygge applikasjoner.

Programmeringsparadigmer

Et programmeringsparadigme er, enkelt sagt, en tilnærming til programmering. Det finnes flere ulike programmeringsparadigmer. La oss se på de mest grunnleggende:

1. Prosedyreorientert – Dette programmeringsparadigmet innebærer organisering av kode i prosedyrer eller funksjoner for å fremme modularitet og gjenbrukbarhet. Det oppmuntrer til bruk av funksjoner eller metoder for å kapsle inn funksjonalitet, noe som gjør koden mer strukturert og lettere å vedlikeholde. Språk som Python, Pascal og C støtter prosedyreorientert programmering sammen med andre paradigmer;
2. Funksjonell – Funksjonell programmering er et paradigme som vektlegger å behandle beregninger som evaluering av matematiske funksjoner. Det oppmuntrer til uforanderlighet og bruk av rene funksjoner som ikke har bivirkninger. Funksjoner er førsteklasses objekter, og koden organiseres ofte i mindre, gjenbrukbare funksjoner. Dette forbedrer lesbarhet, utvidbarhet og gjør det enklere å skrive kode. Språk som Haskell, Lisp og JavaScript støtter funksjonell programmering;
3. OOP – som nevnt tidligere, lar dette paradigmet oss arbeide med objekter, klassemetoder og egenskaper. Ved å bruke disse bygger vi logikken til applikasjonen/nettsiden/spillet. Denne typen kode er mest utvidbar og lesbar. Noen ganger kan det være mer utfordrende å skrive kode i dette paradigmet enn i funksjonell programmering, men det lønner seg fordi det blir mye enklere å arbeide med slik kode i fremtiden. Nesten alle populære programmeringsspråk bruker nå OOP.

Du lurer kanskje på hvilke spesifikke objekter av klassen vi arbeider med. La oss se nærmere på dette med et eksempel:

• På det første bildet ser vi hva klasseegenskaper, metoder, konstruktører og overstyrte metoder er. Du har lært alt dette i tidligere kurs, så vi skal ikke gå nærmere inn på det. Det er verdt å merke seg at disse egenskapene er definert i selve klassen og deretter brukes når man oppretter instanser i andre klasser;
• På det andre bildet kan du se hvordan vi oppretter klasseobjekter gjennom en konstruktør der vi definerer egenskapene til denne klassen. Det er nettopp disse objektene vi arbeider med i OOP-paradigmet. Disse objektene har sine egne egenskaper og metoder som vi kan kalle på.

Dette kan virke ganske enkelt, men dette er faktisk kjernen i OOP-programmering. Det er imidlertid også viktig å ta hensyn til prinsippene for OOP-programmering. Vi skal diskutere ett av dem, "Arv", i neste kapittel.