Arbeide med flyttall

Tallene slutter ikke med heltall. Det finnes også flyttall. I C++ bruker vi datatypene float og double for å lagre dem. Dette kapittelet tar for seg datatypen float, mens det neste vil omhandle datatypen double og forskjellene mellom dem. Nedenfor vises syntaksen for bruk av float:

En kort oversikt over hvordan flyttall lagres i minnet.
Datatypen float bruker 4 byte med minne, akkurat som en int. Å konvertere slike tall til binærkode er imidlertid mye mer komplisert:

Her er et eksempel på hvordan float num = 13.45 lagres:

Det er helt greit om du ikke forstår alt som skjer her. Det viktigste å merke seg er at representasjonen av en float er delt inn i 3 deler:

• fortegn-komponenten er representert av enten et plusstegn (+) eller minustegn (-). Den angir om et tall er positivt eller negativt;

• eksponent-komponenten bestemmer området et tall kan representere. Jo større eksponenten er, desto større verdiområde kan representeres. For datatypen float opptar eksponenten 1 byte (8 biter) av minnet;

• mantisse-komponenten bestemmer presisjonen til en float. Ikke alle tall kan representeres nøyaktig i minnet, og presisjonen til et tall defineres av lengden på mantissen. For datatypen float er mantissens lengde 23 biter.

Som et resultat har float en presisjon på 7 desimaler og et område fra 1.2e-38 til 3.4e+38 (gjelder både negative og positive tall). For det meste er ikke området et problem. Men presisjon kan noen ganger være det.