Når man bygger en modell for diskontert kontantstrøm (DCF), prognostiserer vi fremtidige kontantstrømmer—vanligvis over 5 til 10 år. Men hva skjer etter det? Virksomheter slutter ikke å operere. Det er her terminalverdi kommer inn.

Det finnes to hovedmetoder for å estimere terminalverdi:

Gordon Growth Model (Evigvarende vekstmetode)

Denne metoden antar at virksomheten vokser med en konstant rate for alltid. Den er mest hensiktsmessig for stabile, modne selskaper. Formelen er:

$\text{TV} = \frac{FCF_{n+1}}{WACC - g}$

Hvor $FCF_{n+1}$ er kontantstrømmen i det første året etter prognoseperioden, $g$ er den evigvarende vekstraten, og WACC er diskonteringsrenten.

Exit Multiple-metoden

Denne metoden bruker en markedsmultippel (f.eks. EV/EBITDA) på en nøkkeltall for siste prognoseår, som EBITDA. Den benyttes ofte når det finnes sammenlignbare markedsdata, og gir et markedsjustert øyeblikksbilde.

Hver metode har sin plass. Gordon Growth-modellen er forankret i kontantstrømsfundamentaler, mens exit multiple-metoden reflekterer gjeldende markedsstemning. I praksis kan analytikere bruke begge og triangulere mellom dem.

Uansett metode må terminalverdien diskonteres tilbake til nåverdi ved bruk av WACC, på samme måte som de tidligere kontantstrømmene.

Terminalverdi er ikke en detalj—det er ofte den største driveren i en DCF-modell. Derfor er det avgjørende å forstå logikken og forutsetningene før man stoler på resultatene.