Når historisk UFCF er etablert—basert på faktiske finansielle resultater—er det på tide å projisere denne kontantstrømmen inn i fremtiden. Dette skiftet er kjernen i DCF-prosessen. Til syvende og sist handler verdivurdering ikke om fortiden—det handler om kontantstrømmen et selskap vil generere fremover.

Målet i dette steget er å forlenge UFCF-linjen fra det siste faktiske året (2023) inn i prognoseperioden (2024–2028). Dette er ikke bare en kopi-og-lim-inn-oppgave—det er en bevisst projeksjon basert på antakelser om:

• Inntektsvekst og marginutvikling;
• Investeringsbehov (CapEx);
• Arbeidskapitalens utvikling;
• Endringer i kostnadsstruktur.

En god modell balanserer effektivitet og nøyaktighet. Derfor er det så effektivt å bygge formler som kan kopieres horisontalt over prognoseårene. Men struktur er viktig. Hvis flere faner bruker de samme kolonneoverskriftene (f.eks. kolonne F som overskrift), kan dra-og-fyll-teknikker feile—og føre til feil referanser.

For å unngå dette, dobbeltsjekk alltid:

• At referansene dine er dynamiske og tydelig kartlagt;
• At eventuelle hjelpekolonner brukt for faktiske tall ikke forstyrrer prognoseberegningene;
• At hvert prognoseår reflekterer din strategiske fortelling—ikke bare en mekanisk forlengelse av fortiden.

Prognostisering av kontantstrømmer er både kunst og vitenskap. Historiske data gir et realistisk utgangspunkt; antakelser lar deg utforske mulighetene.

Dette steget forvandler modellen din fra en oversikt over tidligere aktivitet til et fremtidsrettet beslutningsverktøy—og forbereder den for diskontering og verdivurdering i siste fase.