La oss sette CAPM og Build-Up-metoden side om side ved å bruke et virkelig selskap—Tesla—for å illustrere hvordan ulike input påvirker resultatet ditt.

Oppsummering av CAPM-formelen

$\text{Cost of Equity} = R_f + \beta \times (R_m - R_f)$

Hvor:

• $R_f$ = 4.31% (risikofri rente);

• $\beta$ = 2.58 (Teslas beta);

• $R_m$ = 9% (markedsavkastning).

Med disse verdiene:

$\text{Cost of Equity} = 4.31\% + 2.58 \times (9\% - 4.31\%) \approx 16.14\%$

Den høye betaen reflekterer Teslas volatilitet, som betydelig øker egenkapitalkostnaden—noe investorer krever som kompensasjon for risiko.

Build-Up-metoden parallelt

La oss anta for sammenligning:

• Risikofri rente: 4.31%;

• Aksjerisikopremie: 5%;

• Størrelsespremie: 1%;

• Bransjerisikopremie: 2%;

• Selskaps-spesifikk premie: 1,5%.

$\text{Cost of Equity} = 4.31\% + 5\% + 1\% + 2\% + 1.5\% = 13.81\%$

Selv om begge metodene er gyldige, gir de ulike resultater. Build-Up-metoden gir ofte mer konservative anslag for private selskaper eller oppstartsbedrifter der beta ikke er godt definert.

• CAPM er dynamisk og markedsbasert, egnet for børsnoterte selskaper med pålitelige data;

• Build-Up er additiv og mer kontrollerbar, ideell for private eller høy-usikkerhetskontekster;

• Egenkapitalkostnaden er ikke et fast tall—den reflekterer dine forutsetninger og kontekst.