Numeriske Datatyper
Hele tall
Heltallsdatatyper er de mest brukte for hele tall. Datatypen int kan lagre verdier innenfor området -2,147,483,648 til 2,147,483,647.
main.cpp
12345678910#include <iostream> int main() { int goodNumber = 12; int tooLarge = 2147483648; std::cout << "Printing goodNumber: " << goodNumber << std::endl; std::cout << "Printing tooLarge: " << tooLarge << std::endl; }
Dette skjer fordi når du erklærer en int-variabel, reserveres nøyaktig 4 byte av PC-ens minne. Tall over 2147483647 (eller under -2147483648) får ikke plass i disse 4 bytene. Heldigvis finnes det andre datatyper som kan gi deg mer (eller mindre) plass etter behov. Her er tabellen:
Du kan bruke long for å lagre store tall (for eksempel verdens befolkning). Du kan også bruke short hvis du er sikker på at tallet ikke vil overstige området fra -32,768 til 32,767 (for eksempel lagring av en brukers alder). Bruk av short vil bruke mindre minneplass.
main.cpp
12345678910111213#include <iostream> int main() { short age = 22; // for small numbers int likes = 143200; // for larger numbers long population = 8200000000; // for very large numbers // Display the values std::cout << "Age: " << age << std::endl; std::cout << "Likes: " << likes << std::endl; std::cout << "World's population: " << population << std::endl; }
Vær oppmerksom på datatypen du velger. Hvis området til en type overskrides, vil ikke C++-kompilatoren varsle deg, og du kan få en uventet verdi uten noen indikasjon på feil.
Flyttall
Datatypene ovenfor er laget for å lagre heltall. Hvis vi prøver å tilordne 1.6 til en av disse, vil vi få følgende resultat:
main.cpp
12345678#include <iostream> int main() { // Change the data type to `float` o `double` int num = 1.6; std::cout << num << std::endl; }
int-typen trunkerer desimaldelen av et tall. Denne oppførselen er den samme for short og long-typene. For å lagre flyttall (desimaltall) bør du bruke enten float eller double datatype.
Her er et eksempel på bruk av double for å lagre 1.6.
main.cpp
12345678910#include <iostream> int main() { float floatNum = 123.45678; double doubleNum = 123.45678; std::cout << "using float:" << floatNum - 123 << std::endl; std::cout << "using double:" << doubleNum - 123 << std::endl; }
Siden float-typen kun har en presisjon på syv sifre, er tallet 123.456789 allerede utenfor dens område. Dette kan føre til unøyaktige resultater (som vist i eksempelet under). Det er derfor bedre å bruke double som standard, med mindre du er sikker på at presisjonen til float er tilstrekkelig.
Selvfølgelig kan du bruke float eller double til å lagre heltall, siden disse er desimaltall med en desimaldel lik 0. Likevel, som en god praksis, dersom en variabel kun skal lagre verdier som er heltall (for eksempel befolkning eller antall likerklikk), bør short/int/long brukes.
Takk for tilbakemeldingene dine!
Spør AI
Spør AI
Spør om hva du vil, eller prøv ett av de foreslåtte spørsmålene for å starte chatten vår
Awesome!
Completion rate improved to 3.85
Numeriske Datatyper
Sveip for å vise menyen
Hele tall
Heltallsdatatyper er de mest brukte for hele tall. Datatypen int kan lagre verdier innenfor området -2,147,483,648 til 2,147,483,647.
main.cpp
12345678910#include <iostream> int main() { int goodNumber = 12; int tooLarge = 2147483648; std::cout << "Printing goodNumber: " << goodNumber << std::endl; std::cout << "Printing tooLarge: " << tooLarge << std::endl; }
Dette skjer fordi når du erklærer en int-variabel, reserveres nøyaktig 4 byte av PC-ens minne. Tall over 2147483647 (eller under -2147483648) får ikke plass i disse 4 bytene. Heldigvis finnes det andre datatyper som kan gi deg mer (eller mindre) plass etter behov. Her er tabellen:
Du kan bruke long for å lagre store tall (for eksempel verdens befolkning). Du kan også bruke short hvis du er sikker på at tallet ikke vil overstige området fra -32,768 til 32,767 (for eksempel lagring av en brukers alder). Bruk av short vil bruke mindre minneplass.
main.cpp
12345678910111213#include <iostream> int main() { short age = 22; // for small numbers int likes = 143200; // for larger numbers long population = 8200000000; // for very large numbers // Display the values std::cout << "Age: " << age << std::endl; std::cout << "Likes: " << likes << std::endl; std::cout << "World's population: " << population << std::endl; }
Vær oppmerksom på datatypen du velger. Hvis området til en type overskrides, vil ikke C++-kompilatoren varsle deg, og du kan få en uventet verdi uten noen indikasjon på feil.
Flyttall
Datatypene ovenfor er laget for å lagre heltall. Hvis vi prøver å tilordne 1.6 til en av disse, vil vi få følgende resultat:
main.cpp
12345678#include <iostream> int main() { // Change the data type to `float` o `double` int num = 1.6; std::cout << num << std::endl; }
int-typen trunkerer desimaldelen av et tall. Denne oppførselen er den samme for short og long-typene. For å lagre flyttall (desimaltall) bør du bruke enten float eller double datatype.
Her er et eksempel på bruk av double for å lagre 1.6.
main.cpp
12345678910#include <iostream> int main() { float floatNum = 123.45678; double doubleNum = 123.45678; std::cout << "using float:" << floatNum - 123 << std::endl; std::cout << "using double:" << doubleNum - 123 << std::endl; }
Siden float-typen kun har en presisjon på syv sifre, er tallet 123.456789 allerede utenfor dens område. Dette kan føre til unøyaktige resultater (som vist i eksempelet under). Det er derfor bedre å bruke double som standard, med mindre du er sikker på at presisjonen til float er tilstrekkelig.
Selvfølgelig kan du bruke float eller double til å lagre heltall, siden disse er desimaltall med en desimaldel lik 0. Likevel, som en god praksis, dersom en variabel kun skal lagre verdier som er heltall (for eksempel befolkning eller antall likerklikk), bør short/int/long brukes.
Takk for tilbakemeldingene dine!