Fordelen er at en pipeline lagres i selve prosjektet (i en fil kalt Jenkinsfile). Dette betyr at hele teamet kan se hvordan byggingen fungerer og oppdatere den ved behov.

Pipelines kan også være fleksible:

• For små endringer kan Jenkins kjøre kun raske sjekker;

• For større oppdateringer kan den kjøre flere tester eller til og med distribuere applikasjonen.

En pipeline er altså ikke bare "build–test–deploy", men et sett med regler du kontrollerer for å sikre at hver endring er trygg før den når brukerne.

Steg for å opprette en Jenkins-pipeline

Nå skal vi opprette en Jenkins-pipeline — en strukturert serie automatiserte steg som flytter koden vår fra utvikling til produksjon.

Kort oppsummering fra videoen:

1. Logg inn på Jenkins;

2. Opprett et nytt element: klikk på New Item, skriv inn prosjektnavnet ditt, og velg Pipeline som prosjekttype;

3. Konfigurer pipelinen:

   • I Pipeline-seksjonen, velg Pipeline Script (manuelt) eller Pipeline Script fra SCM for å hente Jenkinsfile fra ditt repository.

4. Koble til ditt GitHub-repository:

   • Under Definition, velg Pipeline Script fra SCM;

   • Sett SCM til Git, lim inn repository-URL og oppgi dine GitHub-legitimasjoner (bruk Personal Access Token);

   • Sørg for at pipelinen er koblet til hovedgrenen.

5. Lagre og kjør: klikk Save, deretter Build Now for å teste pipeline-oppsettet. Du kan se hver stage run i sanntid.

Du har nå satt opp en Jenkins-pipeline og koblet den til GitHub ved hjelp av en Personal Access Token. Med denne konfigurasjonen kan pipelinen din automatisk hente kode, bygge den, kjøre tester og distribuere oppdateringer hver gang endringer pushes — noe som gir en fullstendig automatisert CI/CD-arbeidsflyt.