Introduksjoner til derivasjon
Et derivat er et mål på hvordan en funksjon endrer seg når dens input endres. Det representerer endringsraten til funksjonen og er grunnleggende for å analysere trender, optimalisere prosesser og forutsi atferd innenfor fagområder som fysikk, økonomi og maskinlæring.
Grenseverdidefinisjonen av et derivat
Derivatet til en funksjon f(x) i et spesifikt punkt x=a er gitt ved:
h→0limhf(x+h)−f(x)Denne formelen viser hvor mye f(x) endrer seg når vi tar et lite steg h langs x-aksen. Jo mindre h blir, desto nærmere kommer vi den øyeblikkelige endringsraten.
Grunnleggende derivasjonsregler
Potensregelen
Hvis en funksjon er en potens av x, følger derivatet:
dxdxn=nxn−1Dette betyr at når vi deriverer, tar vi eksponenten ned og reduserer den med én:
dxdx3=3x2Konstantregelen
Derivert av en konstant er null:
dxdC=0For eksempel, hvis f(x)=5, da:
dxd5=0Sum- og differensregelen
Derivert av en sum eller differens av funksjoner følger:
dxd[f(x)±g(x)]=f′(x)±g′(x)For eksempel, derivasjon separat:
dxd(x3+2x)=3x2+2Produkt- og kvotientregler
Produktregelen
Hvis to funksjoner multipliseres, finnes den deriverte slik:
dxd[f(x)g(x)]=f′(x)g(x)+f(x)g′(x)Dette innebærer å derivere hver funksjon separat og deretter summere produktene. Hvis f(x)=x2 og g(x)=ex, da:
dxd[x2ex]=2xex+x3exKvotientregelen
Ved deling av funksjoner, bruk:
dxd[g(x)f(x)]=g(x)2f′(x)g(x)−f(x)g′(x)Hvis f(x)=x2 og g(x)=x+1, da:
dxd[x+1x2]=(x+1)22x(x+1)−x2(1)Kjerneregel: Derivasjon av sammensatte funksjoner
Ved derivasjon av nestede funksjoner, bruk:
dxdf(g(x))=f′(g(x))⋅g′(x)For eksempel, hvis y=(3x+2)5, da:
dxd(3x+2)5=5(3x+2)4⋅3=15(3x+2)4Denne regelen er sentral i nevrale nettverk og maskinlæringsalgoritmer.
Eksempel på eksponentiell kjerneregel:
Ved derivasjon av uttrykk som:
y=e2x2Du har en sammensatt funksjon:
- Ytre funksjon: eu
- Indre funksjon: u=2x2
Bruk kjerneregelen trinnvis:
dxd2x2=4xDeretter multipliser med det opprinnelige eksponentialuttrykket:
dxd(e2x2)=4x⋅e2x2I maskinlæring og nevrale nettverk oppstår dette når man arbeider med eksponentielle aktiveringsfunksjoner eller tapfunksjoner.
Eksempel på logaritmisk kjerneregel:
Vi skal derivasjon av ln(2x). Dette er igjen en sammensatt funksjon — logaritme ytterst, lineær funksjon innerst.
Deriver den indre delen:
dxd(2x)=2Nå bruker vi kjerneregelen på logaritmen:
dxdln(2x)=2x1⋅2Som forenkles til:
dxdln(2x)=2x2=x1Selv om du deriverer ln(kx), vil resultatet alltid være x1 fordi konstantene kansellerer hverandre.
Spesialtilfelle: Derivert av sigmoidfunksjonen
Sigmoidfunksjonen brukes ofte i maskinlæring:
σ(x)=1+x−x1Dens deriverte spiller en sentral rolle i optimalisering:
σ′(x)=σ(x)(1−σ(x))Hvis f(x)=1+e−x1, så gjelder:
f′(x)=(1+e−x)2e−xDenne formelen sikrer at gradientene forblir jevne under trening.
Takk for tilbakemeldingene dine!
Spør AI
Spør AI
Spør om hva du vil, eller prøv ett av de foreslåtte spørsmålene for å starte chatten vår
Can you explain the limit definition of a derivative with a simple example?
How do the product, quotient, and chain rules differ in practice?
Can you show how to find the derivative of a more complex function using these rules?
Awesome!
Completion rate improved to 1.96
Introduksjoner til derivasjon
Sveip for å vise menyen
Et derivat er et mål på hvordan en funksjon endrer seg når dens input endres. Det representerer endringsraten til funksjonen og er grunnleggende for å analysere trender, optimalisere prosesser og forutsi atferd innenfor fagområder som fysikk, økonomi og maskinlæring.
Grenseverdidefinisjonen av et derivat
Derivatet til en funksjon f(x) i et spesifikt punkt x=a er gitt ved:
h→0limhf(x+h)−f(x)Denne formelen viser hvor mye f(x) endrer seg når vi tar et lite steg h langs x-aksen. Jo mindre h blir, desto nærmere kommer vi den øyeblikkelige endringsraten.
Grunnleggende derivasjonsregler
Potensregelen
Hvis en funksjon er en potens av x, følger derivatet:
dxdxn=nxn−1Dette betyr at når vi deriverer, tar vi eksponenten ned og reduserer den med én:
dxdx3=3x2Konstantregelen
Derivert av en konstant er null:
dxdC=0For eksempel, hvis f(x)=5, da:
dxd5=0Sum- og differensregelen
Derivert av en sum eller differens av funksjoner følger:
dxd[f(x)±g(x)]=f′(x)±g′(x)For eksempel, derivasjon separat:
dxd(x3+2x)=3x2+2Produkt- og kvotientregler
Produktregelen
Hvis to funksjoner multipliseres, finnes den deriverte slik:
dxd[f(x)g(x)]=f′(x)g(x)+f(x)g′(x)Dette innebærer å derivere hver funksjon separat og deretter summere produktene. Hvis f(x)=x2 og g(x)=ex, da:
dxd[x2ex]=2xex+x3exKvotientregelen
Ved deling av funksjoner, bruk:
dxd[g(x)f(x)]=g(x)2f′(x)g(x)−f(x)g′(x)Hvis f(x)=x2 og g(x)=x+1, da:
dxd[x+1x2]=(x+1)22x(x+1)−x2(1)Kjerneregel: Derivasjon av sammensatte funksjoner
Ved derivasjon av nestede funksjoner, bruk:
dxdf(g(x))=f′(g(x))⋅g′(x)For eksempel, hvis y=(3x+2)5, da:
dxd(3x+2)5=5(3x+2)4⋅3=15(3x+2)4Denne regelen er sentral i nevrale nettverk og maskinlæringsalgoritmer.
Eksempel på eksponentiell kjerneregel:
Ved derivasjon av uttrykk som:
y=e2x2Du har en sammensatt funksjon:
- Ytre funksjon: eu
- Indre funksjon: u=2x2
Bruk kjerneregelen trinnvis:
dxd2x2=4xDeretter multipliser med det opprinnelige eksponentialuttrykket:
dxd(e2x2)=4x⋅e2x2I maskinlæring og nevrale nettverk oppstår dette når man arbeider med eksponentielle aktiveringsfunksjoner eller tapfunksjoner.
Eksempel på logaritmisk kjerneregel:
Vi skal derivasjon av ln(2x). Dette er igjen en sammensatt funksjon — logaritme ytterst, lineær funksjon innerst.
Deriver den indre delen:
dxd(2x)=2Nå bruker vi kjerneregelen på logaritmen:
dxdln(2x)=2x1⋅2Som forenkles til:
dxdln(2x)=2x2=x1Selv om du deriverer ln(kx), vil resultatet alltid være x1 fordi konstantene kansellerer hverandre.
Spesialtilfelle: Derivert av sigmoidfunksjonen
Sigmoidfunksjonen brukes ofte i maskinlæring:
σ(x)=1+x−x1Dens deriverte spiller en sentral rolle i optimalisering:
σ′(x)=σ(x)(1−σ(x))Hvis f(x)=1+e−x1, så gjelder:
f′(x)=(1+e−x)2e−xDenne formelen sikrer at gradientene forblir jevne under trening.
Takk for tilbakemeldingene dine!